"Tyskergarden" på Ganddal

"Tyskermuren" på Ganddal ble oppført under 2. verdenskrig i perioden 1941-44 som en del av et forsvarsverk mot de allierte. I dag er bruddstykker av dette murverket fortsatt synlig ved Stokkelandsvannet, og ved boligfeltene Lundehagen og Lundetunet på Ganddal.

Omfattende forsvarsanlegg
Forsvarsverket er kjent fra tyske kart fra okkupasjonstiden over "Festung Stavanger" som viser et omfattende anlegg i Rogaland bestående av bunkersanlegg, murverk og kanaler.

Den delen av forsvarsverket som kalles "Tyskermuren" var opprinnelig en mur, bygget som en steingard, ca 2 m høy og 1,5 m bred. Muren gikk fra Stokkelandsvannet i øst, gjennom Ganddalen og opp til området som kalles "Loftå". Derfra fortsatte anlegget som en grøft over myrene mot Malmheim. Over Heigre og Lea var det igjen bygget som mur og videre derfra som grøft ut mot havet ved Sele. Flere steder var det parallelt med muren gravet kileformete grøfter som skulle stoppe eventuelle tanks. Murverket ble oppført som tvangsarbeid av utkommanderte norske arbeidere, i hovedsak fra lokalbefolkningen på Ganddal.

Tyskermuren som en regional og nasjonal kulturarv
"Tyskermuren" på Ganddal er et eksempel på kulturminne fra vår nære fortid, som ikke bare representerer en spesiell epoke i vår historie. Murens dimensjoner forteller om viktigheten av et forsvarsverk mot en eventuell alliert invasjon langs Rogalandskysten. Forsvarsverkets størrelse og omfang er en del av vår regionale og nasjonale kulturarv, og ses i sammenheng med "Atlanterhavsvollen", som det fremdeles finnes deler av i hele Jær-regionen.

"Tyskermuren" representerer kulturhistoriske verdier langt utover det visuelle i nærmiljøet. I tillegg til symbolverdien har muren som kulturminne stor betydning for lokalbefolkningens identitet og historie, da flere har fortellinger fra fedre, brødre, onkler og bestefedre om episoder og hendelser fra tiden de var utkommandert til tvangsarbeid for å bygge muren.

EU logoGeocacningoInterreg 4B