Grødaland bygdetun

To tun
Museumsanlegget består av to gamle gårdstun, Gamletunet og Toretunet med hver sitt jærhus og løe. I tillegg til de to jærhusene og løene står et mindre fjøs på tunet. Toregården var i drift frem til 1960. I begynnelsen av 1980-årene var begge våningshusene gjennom en omfattende restaurering som førte frem til nyåpning i 1983.

Grødaland har alltid vært bondegods, og for en stor del har eieren også vært den som har drevet gården. Fra gammelt har sjøgårdene på Jæren vært de rikeste, og folket her har vært knyttet sammen gjennom innbyrdes giftermål. Navnet Grødaland kommer av 'grjot' som betyr gråstein eller en blanding av aur og stein, dvs garden med svært mye stein i jorden.

Gamletunet
Gamletunet er det eldste tunet på Grødaland. Her står et stort jærhus kalt Gamlehuset. Den eldste delen av huset er kammerset, trolig bygget i 1715. Senere har huset blitt på- og ombygd flere ganger. En kan flere steder se spor etter skipstømmer fra strandinger utenfor Grødaland. I 1791 sto Gamlehuset ferdig slik det et i dag. Fra siden kan man se at taket går lenger ned på baksiden, dette kalles "sitoga" og var vanlig for gamle jærhus. Taket er tekt med enkeltkrumma uglaserte teglpanner. Ellers er det ulike typer kledning på huset - hunbord, vestlandspanel, tømmermannspanel og vestlandspanel med staff. Vinduene er også ulike med både et skipsvindu og et som trolig kommer fra en kirke. Innvendig er rommene plassert slik det var vanlig på den tiden, med stue og bu på hver sin side av kjøkken og forstue. Det er tilbakeført til slik en mener jærhus var innredet på midten av 1800-tallet. Huset ble benyttet som bolig fram til andre verdenskrig.

Toretunet
Våningshuset på Toretunet blir kalt Torehuset. Dette huset ble bygget i 1830, då Ingeborg Jensdotter Grødaland giftet seg med Tore Toreson og gården Grødaland ble delt mellom Ingeborg og broren. En vet ikke hvor materialene til Torehuset kommer fra, men en del av det er skipsmateriell. Torehuset var opprinnelig noe mindre enn det er i dag. Torestuen kom til senere, og den fungerte som kårstue med egen inngang. På loftet over Torestuen ligg en verksted. Fra gammelt var det grue i kjøkkenet. Nå står det en vedkomfyr og en gammel elektrisk komfyr ved siden av hverandre. Det er brønn på kjøkkenet som i Gamlehuset, men den er dekket til. Det bodde folk i huset nesten opp i 1950-årene. Huset er tilbakeført slik en mener det har sett ut på midten av 1800-tallet.

Dersom en sammenligner de to husene kan en se at husene har endret seg over tid. Bruken av rommene er stort sett den samme, men en har fått et mer "borgerlig" interiør, med blomster og gardiner i vinduene, og teppe på gulvene.

Løene
Den eldste løen ble ødelagt i en storm men ble bygget opp igjen av Rogaland Folkemuseum da de overtok bruket. På den eldste løen er det ikke låvebro, noe det derimot er på den som hører til Torehuset. Når det gjelder reisverkkonstruksjonene i løene ser en at det stort sett er skipsmateriell. En finner både master, rær og dekksbjelker.