Oldtidsveien
Bronsealderens helleristninger (ca. 1800 - 500 f. Kr)
Landskapet så annerledes ut for 3000 år siden. Havet stod 15 til 20 meter høyere enn i dag. Mange av de bergene du ser var øyer og vannet trengte langt inn over slettene. Bildene ble risset inn i berget som lå i kanten av åkrene eller iblant helt nede ved vannet. Arkeologiske undersøkelser har avdekket mye om menneskenes hverdagsliv for 3000 år siden. Men vil vi vite hva de tenkte må vi spørre berget! Helleristningslokalitetene ligger tett langs Oldtidsveien, blant annet på Begby, Solberg og det praktfulle Hornnesfeltet (som består av 21 skip, 15 skålgroper og en mannsfigur på en nesten loddrett bergflate). Figurene tilhører den store samlingen av helleristninger som finnes i Østfold og Bohuslän i Sverige. Innenfor denne regionen er det kjent 75 000 enkeltfigurer, fordelt på rundt 5000 felt. Figurene, tegnene og bildene forteller om det hellige. Bronsealderens forestillingsverden ble fremstilt på berget slik at det hellige kunne bli synlig for menneskene. Gjennom å ta godt vare på helleristningene, viser vi vår respekt for møtet mellom mennesker og makter i en annen tid og i en annen kulturform enn vår egen.
Bygdeborgen på Ravneberget
I Østfold kjenner vi omkring 70 bygdeborger og disse er i dag et klart tegn på at de gamle veifarene har hatt stor betydning. Trolig har de fleste borgene vært i bruk samtidig, og de kan dateres til 100 - 600 e.Kr. Bygdeborgen på Ravneberget på Hunn i Borge er den eneste som har vært gjenstand for en mindre arkeologisk undersøkelse.
Jernalderens graver (500 f. Kr - 800 e. Kr)
Det finnes tre store gravfelt innenfor et avgrenset område langs Ytterraet. Dette er Hunn, Store-Dal og Gunnarstorp. Gravfeltene ligger nærmest på rad og rekke langs det fortidige sundet mellom Hornneskilen og Hunnebunnen. Gravene er monumenter over dødsriter og kultutøvelse og resultater av at den døde skulle forbli synlig etter døden. Ulike former for graver lar seg identifisere. De veksler mellom rundhauger, langhauger, gravrøyser, steinsettinger, steinlegninger og bautasteiner. I tillegg snirkler hulveiene seg mellom gravene og en rekke fornminner skjuler seg under torven.
Gravene og innholdet i gravene varierer. På Gunnarstorp var de fleste steinsettingene runde og i bakken under lå selve graven. Gravene var relativt grunne og bestod av en samling med brente bein og keramikkskår, typisk omsorg for den døde for 2000 - 2500 år siden. Hunngravfeltene består av minst 150 gravminner, flertallet er rundhauger. Funnmaterialet er rikt og spenner seg over det lange tidsrommet fra yngre bronsealder til vikingtid. Det er blant annet funnet smykker i gull, sølv, bronse og jern, våpen, bronsekjeler, i tillegg til et omfattende perlemateriale i rav, glass og bronse.
Sammen med helleristningene fra bronsealderen ligger gravfeltene fra jernalderen fredelig til i et vakkert kulturlandskap. Ta turen, det er en opplevelse du sent vil glemme.
Sources:
Hygen, Anne-Sophie, Olsson, Camilla og Bengtsson, Lasse 1999: Helleristningsreisen. Østfold. En brosjyre realisert gjennom et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune, Vitlycke museum og Västra Götalands län innenfor Interreg II-prosjektet. Østfold fylkeskommune, Sarpsborg.
Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold. Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag, Göteborg.
Johansen, Erling og Skjølsvold, Arne 1966: Reisefører til fortiden. Med arkeologen rundt Oslofjorden. J. W. Cappelens forlag A/S. Oslo.
Resi, Heid Gjøstein 1986: Gravplassen Hunn i Østfold. Norske Oldfunn XII.
Wangen, Vivian 1999: Gravfeltet på Gunnarstorp. I. Et monument over dødsriter og kultutøvelse. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi IAKN, Det historisk-filosofiske fakultet. Universitetet i Oslo.
